Fjodor Dostojevskij

Dostojevskij ble født i 1821, og vokste opp i utkanten av Moskva. Familien hans var adelig, og faren var en suksessfull kirurg som jobbet på et sykehus for fattige i byen. De hadde sin bolig i sykehuskomplekset, og den unge Dostojevskij fikk på den måten et innblikk i lidelser som kunne utarte seg på sykehus, noe hans jevnaldrende neppe fikk. Foreldrene var russisk ortodokskristne, og Fjodors religiøse tro ble stadig sterkere i løpet av livet.

Dostojevskij ble som 12-åring sendt avgårde på kostskole, først i Moskva og så St. Petersburg. Selv om han ikke kom fra fattige kår, følte han seg ikke hjemme blant sine aristokratiske klassekamerater. Han fikk jobb som ingeniør etter utdannelsen, men begynte å gamble bort mye av pengene sine. En slik spillavhengighet skulle plage ham store deler av livet. Han ble i slutten av 20-årene venner med en gruppe radikale skribenter og intellektuelle.

Grunnet dette ble han fengslet for å angivelig ha medvirket til revolusjonære komplotter mot tsaren, og han ble sendt til Sibir for å gjøre fire års tungt, manuelt arbeid. Det var først etter disse fire årene at Dostojevskij for alvor begynte å etablere seg selv som forfatter. Noen av hans beste verker skulle så bli skrevet: Forbrytelse og Straff, Spilleren, Idioten og Brødrene Karamosov, for å nevne noen. Verkene hans er mørke, voldelige og tidvis ganske kompliserte.

Tunge budskap

Fjodor Dostojevskijs bøker bør leses flere ganger, for at man skal kunne ta inn over seg alt han ønsket å formidle. Han kritiserer ulike aspekter av både mennesket og samfunn, og ofte gjennom nokså hensynsløse karakterer. Dostojevskij tvinger oss til å tenke, og er blant annet opptatt av det ondes problem. Han skildrer hensynsløse drapsmenn og andre syndere, og hvordan de straffer seg selv med sin kynisme overfor andre og samfunnet for øvrig.

Det er lenge siden Dostojevskij levde, og handlingene i verkene hans beskriver en svunnen tid hvor selv de velstående hadde mindre enn det vi har i dag, og kunne ikke benytte seg av internettet og teknikkdeler.no slik vi kan i dag. Likevel er bøkene hans tidløse, fordi de skildrer sinnstilstander hos mennesket vi kan ha godt av å bli mer bevisste på. I Forbrytelse og straff rettferdiggjør protagonisten Raskolnikov drapet på en hensynsløs pantelånerske, ved hjelp av sin nihilistiske livsfilosofi.

Han trenger sårt pengene han kan ta fra henne når hun er død, og han er i egne øyne hevet over normer, regler og lover. Likevel blir Raskolnikov etter hvert overmannet av sin egen skyldfølelse, og stiller seg selv til ansvar for det han har gjort. På den måten har Dostojevskij klart å kritisere en skyggeside ved menneskets sinn som forsømmer eget personlig ansvar, i tillegg til et nihilistisk verdensbilde mange har, som han mente var feil og i verste fall kunne få lede en selv og andre opp i stry.